"Ingen 9 til 4 jobb" var tittelen på det første intervjuet jeg skrev. Tror det var på barneskolen. Jeg intervjuet far. Husker at jeg med ung iver var opptatt med å få fram at han jobbet mye mer enn noen annen jeg visste om. Og at landbruket krevde en innsats og motivasjon som kanskje andre yrker ikke er i nærheten av. Jeg mener han brukte det "å ha et kall" som et bilde på hvorfor han hadde valgt som han gjorde.Jeg tror jeg er arvelig belastet, like mye som påvirket gjennom oppvekst i en familie og et miljø der arbeid ga stor glede. Årene mine i Oslo har krevd mye innsats, og mange arbeidstimer er lagt ned i det vi måtte forlate for å flytte hjem - hjem til Huseby.
I dag 2010. Jeg er selv eier av gården nå. Jeg har, sammen med min mann, "tatt over" etter far. Mye er kanskje fortsatt som det var i landbruket. Men mye er helt forandret også. Du skal ha hodet ganske dypt i sanden om du ikke har fått med deg det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar