Landbruket i våre hjerter

Nå er ikke dette en typisk landbruksblogg  - selv om jeg er bonde. Tenk at jeg kan kalle meg det: hadde jeg faktisk aldri trodd. Fra realfag - til kunstfagstudent - til Art Director - til Master of Management -  til bonde. Og mor, snart til tre:)

Men jeg er stolt av landbruket, både det storstilte og de mindre brukene; de er norsk landbruk - sammen. Uten det ene, ikke det andre, og vica versa.

Og så var jeg litt kry i dag, da sønnen (som forøvrig er fotografen av det øverste mor-datter bildet) ikke visste navnet på "landbruksministeren". Ja, faktisk kry - for ham kunne hun vært hvem-som-helst. Og det er jo faktisk også tilfelle; dessverre: Det virker nesten sånn, at hvem som helst kan gå inn i rollen som landbruksminister: er vi heldige, er det en type som har både ballast og menneskesyn på plass. Er vi uheldige, blir det urimelig ideologisk...

Me mine

Sommeren er passert juli. August er måneden nå. Så ble tiden av.

Vi rare. Som tiden flyr. Sommerfuglene flyr, i grønnkålen;) Våre to springer rundt med sommerfuglhov for å fange kålsommerfuglene, før de gjør skade...

Undertegnede er for tiden utilstrekkelig - med sin kjempestore mage;) Så har vi to. Den tredje på vei. Vekst. På naturlig måte.

Som barn her på Huseby, blir jordlivet, plantelivet og omsetningen - fra jord til bord  - en del av deg. Ubønnhørlig, og fint. Absolutt det siste. Jeg har vært barn her selv. Og jeg er vokst opp med en far som har vært barn her selv, som igjen vokste opp med en far som hadde vært barn her selv, osv. Modellen er gjennomprøvet, den er godt etablert. Vi barn av de Husebyske jorder har nok alltid fanget sommerfuglene i svermingstiden. Dette er barndomsminner, som grenser til tradisjon. Vi vet bare ikke om det selv, der i øyeblikkene vi løper etter de flaksende hvite.

Men det er vanskelig, å fange sommerfugler er ikke lett. Og sommervarmen frister med skygge.