Det er ikke lett å være den som sier det ingen egentlig vil høre. Derfor er det litt for få som gjør det. Ja, sier det, altså: det ingen egentlig vil høre.
Alt er politikk, også i en sosial setting finnes politikk; kanskje først og fremst der. I vårt demokrati er vi hårfint avhengig av en viss andel av befolkningen tar del og bidrar. Det er egentlig i hverdagen valgene står, riktignok kuliminerer det i valgkamp hvert snnet år, men hverdagspolitikken er hverdagen fylt av; samtalen på butikken, passiaret med kollegaen, mellom fotballforeldre, i lokalavisa, på redaksjonsdesken, i julens sosiale settinger; altså «fraværet» av politisk diskusjon er også politikk, så de fleste av oss deltar politik enten vi vil det, eller ei. Håper vi kan se og være enig i det.
Det er ingen hemmelighet at undertegnede står for en offensiv bevaring av naturen; herunder naturmangfoldet, biologisk artsmangfold, naturområder, landskapsvern, dyrka mark, dyrkbar mark, jordkvalitet, vannkvalitet, havområder, menneskeverd, helse og så videre. Det er der (her) jeg står, og jeg føler jeg ser et litt annet bilde enn mange andre; og at det er fordi jeg aktivt ønsker å se og forstå mer av disse sammenhengene, så jeg leser meg opp, lytter og «tenker sjæl». Og selvsagt bruker jeg endel tid på å holde meg oppdatert, og tja og ja; tid jeg kanskje kunne brukt på mer «vanlige ting»… jeg vet ikke, men det tror jeg.
Altså, det er et aktivt valg; vi velger hva vi bruker tiden vår på. Det er en side av det jeg vil reflektere litt rundt i denne «skissen» her på «skriverommet» (A room with a view); for dette blir et litt annerledes innlegg enn det jeg vanligvis gir; som ikke passer ikke helt inn på verken fb-vegg eller insta; selv ikke på «mine» versjoner... Muligens vil noen av mine følgere snuble seg innom denne teksten, flesteparten vil velge bort å bruke tid på å lese gjennom…men kanskje noen få vil holde ut; kanskje dere? For noen få av dere, som nå fortsetter å lese gjennom av enten høflighet eller nyskjerringhet… her er et par noteringer fra høstens og julens tanketurn…
- kommuneøkonomien er presset; politikere argumenterer for ulike måter dette kan bedres på
(Av uvisse årsaker ønsker de ikke eiendomsskatt, ikke engang for en begrenset periode)… men skuler heller på fortiden for å finne uansvarlige forbruksmønster (les: kommunepolitiske prioriteringer)..
Slik ansetter de egne bekjentskaper til nye konsulentstillinger og betalte oppdrag med mål og intensjon om at disse «eksterne» brillene skal kunne se dypere, mer detaljert, større og bedre enn de som allerede tråkker i de trange skoene. Egne tall lyttes ikke til, her skal egentlig ikke opp noe nytt. Hensikten med å presse tiden ut i fordyrende anbudsrunder for å finne den «billigste konsulentrapporten», er å konkluderer på bestilling.
Så er det argumentene om at det er så dyrt å drifte og holde på egen kommunal eiendom; dvs at det vil hjelpe å selge ut kommunal eiendom … Vel; vet vi ikke alle at dette er en (viktig) del den denne gjengens ideologiske motivasjon? Som i et oligarkvelde forvinner nå fellesskapets eiendomsressursser og tjenestetilbud effektivt over på private hender; under parolen «billigere og bedre» med privatisering; det er «dyrere» å drifte eget enn å leie… Er det ingen som verken ser eller forstår, at dette er en vei med «no return». Det er ikke lenger slik at vi kan velge oss nye eller andre politikere «neste gang»; for ressursene vi skal (skulle) forvalte på vegne av fellesskapet vil da være «borte». Ser dere det ikke? (For dette er gjengen som selv ofte sitter med stor eiendomsmasse; eiendom har vært og er en stor del av denne gjengens økonomiske portefølge; hvorfor følger de ikke egen ideologi på egne vegne: «at det er billigere å leie enn å eie»?)
Så er det utbygging og jordvern, vindkraft og forsøpling… osv Her kan jeg fortsette i det uendelige med små introer og retoriske angrep. Kanskje jeg gjør det. For noen må si det, si det som ingen vil høre; Keiserens nye klær, likevel.
