Når nettene blir lange...

Tid for mat, tid for prat, tid for juleslabberas!

I familien vår har vi lange tradisjoner for juleselskaper... Juledagene fylles for øvrig av god tid, byggesett, spill, julefilm og julegodt. Juletreet henter vi i skauen siste helgen før jul... og i stuen får juletreet stort sett lov til å stå til 6. januar (13. juledag). Slik er det hos oss... Julen er god, mett, varm og lang - men den varer slettes ikke "helt til påske";)


Benytter anledningen også til å takke!

Jeg er taknemlig for å kunne ønske god jul og godt nytt år nok en gang, både som aktiv og engasjert grønnsaksbonde og som "nybakt" trebarnsmor;)

Så sårbart var ... kulturlandskapet.

Kulturlandskapet er sårbart, for sårbart: For, finnes det noe så lite sjarmerende som et flatt jorde uten åkerkanter og åkerøyer, uten variert vegetasjon og tidens steinavsetninger?  Det må i tilfelle være den gravemaskinene som graver dem bort...

For, det som er med på å gjøre landskapet til en helt spesiell opplevelse (både for nytteinsekter, dyr og mennesker), kan lett bli tapt historie... og dårlige vekstvillkår på både kort og lang sikt.

Vi står overfor et stort skifte, men det er foreløpig ikke så grønt i virkeligheten som noen ønsker å late som... 

Under over alle under

Vi er blitt fem. Vi har nå tre barn. Ny baby i huset. Ny hverdag. Nytt liv.
En prinsesse til! Om vi er glade. Og stolte. Skikkelig kry. Selvfølgelig.

Men mest i undring. Over livet. Som vi får som gave. Så selvfølgelig. Livets utfordring. Er prisen. Å prise. Livet. Som en gave.

Som den gaven. Det er.

Potetlandet

"Inn og opp med markens grøde, frukt som modnes og faller, herlige smaker av årstidens sødme, er sol fra i sommer!"

Så var det potetferie - skjønt ferie ble det ikke, abolutt å-nei. Her er det intensive dager som gjelder. Timene teller når jordeplene skal opp. Prisen er nemlig aldri helt på topp; tenk - som bulk-produsent må du egentlig ha over tusen mål. For at det skal "lønne seg". Men hva lønner vi - jo det skal jeg si; tre polske arbeidere henger i + far og mann, da;)

My life, My love, My destiny

Så var det helgen før. Søndagstur - den første på mange måneder. Rart hvordan kreftene tiltar de siste ukene før en fødsel, for nå var det like før... Magen var stor, og bevegelsene tunge, men likefullt: mor bestemte tur og da ble det så. Med kaffe, kake og vann:) Holdt ut, til familiens gode glede - som var også min. Glad for å foreslå, glad for å arrangere. Og glad for å kunne være med - igjen. Rekke det. Rakk det. Ikke lenge før nå. Er magen borte. Det skulle bare gå fem dager, så skjedde det;)

Landbruket i våre hjerter

Nå er ikke dette en typisk landbruksblogg  - selv om jeg er bonde. Tenk at jeg kan kalle meg det: hadde jeg faktisk aldri trodd. Fra realfag - til kunstfagstudent - til Art Director - til Master of Management -  til bonde. Og mor, snart til tre:)

Men jeg er stolt av landbruket, både det storstilte og de mindre brukene; de er norsk landbruk - sammen. Uten det ene, ikke det andre, og vica versa.

Og så var jeg litt kry i dag, da sønnen (som forøvrig er fotografen av det øverste mor-datter bildet) ikke visste navnet på "landbruksministeren". Ja, faktisk kry - for ham kunne hun vært hvem-som-helst. Og det er jo faktisk også tilfelle; dessverre: Det virker nesten sånn, at hvem som helst kan gå inn i rollen som landbruksminister: er vi heldige, er det en type som har både ballast og menneskesyn på plass. Er vi uheldige, blir det urimelig ideologisk...

Me mine

Sommeren er passert juli. August er måneden nå. Så ble tiden av.

Vi rare. Som tiden flyr. Sommerfuglene flyr, i grønnkålen;) Våre to springer rundt med sommerfuglhov for å fange kålsommerfuglene, før de gjør skade...

Undertegnede er for tiden utilstrekkelig - med sin kjempestore mage;) Så har vi to. Den tredje på vei. Vekst. På naturlig måte.

Som barn her på Huseby, blir jordlivet, plantelivet og omsetningen - fra jord til bord  - en del av deg. Ubønnhørlig, og fint. Absolutt det siste. Jeg har vært barn her selv. Og jeg er vokst opp med en far som har vært barn her selv, som igjen vokste opp med en far som hadde vært barn her selv, osv. Modellen er gjennomprøvet, den er godt etablert. Vi barn av de Husebyske jorder har nok alltid fanget sommerfuglene i svermingstiden. Dette er barndomsminner, som grenser til tradisjon. Vi vet bare ikke om det selv, der i øyeblikkene vi løper etter de flaksende hvite.

Men det er vanskelig, å fange sommerfugler er ikke lett. Og sommervarmen frister med skygge.

Skala

Du tenker: Hva er livet. Og svaret ligger et sted på en uendelig skala mellom sårbart og sterkt. Det er egentlig ikke så vanskelig, men det er det vanskeligste likevel. At vi er her, for noe. For hva.
Du tenker: Hva er viktigst. Var det å skape, var det å bruke, var det å vise, var det å bygge. Var det å være. Du tenker: hva er å være.

Tiden det tar

Det tar ikke lang tid å være barn. Selv husker jeg likevel barndommen som et helt liv. Ja, barndommen VAR et liv. Et godt liv. I trygge omgivelser. Med gode mennesker rundt meg. Og jeg vil så veldig gjerne at dette skal være opplevelsen til våre nå...

Tid. Det rare er at tiden likevel raste avsted: Du tror du har allverdens med timer, dager, år...

Men nå ser jeg hvor fort tiden går. Vi lever i et blaff. Det er faktisk et race. Jeg tror det mest utfordrende i dag, er å være tilstede. Dette gjelder generelt; for hva er vel meningen med dette livet?

Vi lever ubekymret (nær sagt, stort sett) som barn, mens verden trenger seg på. Det blir til tider etterhvert alvorlig, og vi ser alle mørke skyer innimellom. Solgløttene er de vi må holde på. Vise fram. Snakke om. Alt det andre er der, kommer, trenger seg på likevel.

Motlys

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra i saman ute, under dei lauvtunge tre,
under dei lauvtunge tre.
Då skal vi vandra i saman  ute,
der blomar i graset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
som kruser med dogg vårt hår,
som kruser med dogg vårt hår.
Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng,
men vandra i lag under bleikblå himlen
til fuglane lyfter veng,
til fuglane lyfter veng.
Og kjenna at vi er slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera i saman
like til morgengry,
like til morgengry.

Dikt av Aslaug L Lygre 

For godt til å vare

Vi var der. På Huseby i Tjølling. Vi laget en sti, langs jordene. Vi laget formidling om landbruket i bruk, der et mangfold fikk leve. Vi ønsket å vise fram det historiske landskapet, som bygger på røttene fra forfedrene. Vikingenes storhetstid, slik sagaen forteller.

Politikk endrer seg. Eierskap endrer seg. Landskapet flates ut rundt oss. Borte er steingjerder som fortalte om gamle slekter. Kjærkomne lunger i et effektivt åkerlandskap. Borte er de som lette etter viperedet, og kjørte utenom både egg og unger. Borte er kunnskapen om alt dette. Borte er verdiene. Vipa er borte fra Huseby. Det skjedde fra et år til et annet.

De årene vi fikk gleden av å leie jorden, hadde vi plass til fem vipepar. Nå finner fuglene ikke hekkemulighet på de samme jordene. Over natten? -Ja, det kan du spørre om. Det var nesten slik.

Effekten er i hvertfall klar, og det er ikke tvil om hvorfor. Nå drives jorda tilsynelatende uten annet verdigrunnlag enn det som kan knyttes til industri og maskindrift. Da gjelder nok ikke livets verdi for annet enn det som kan høstes direkte inn gjennom skurtreskerens glupske knivtenner. Det er kanskje brutalt å lese dette? Og selv om saken ubønnhørlig setter enkelte i et dårlig lys, må vi tåle dette. Så inderlig vel skal vi tåle smerten: De tause stemmene fra et tapt artsmangfold blir lett glemt i dagens kjas og higen.

Vil du vite mer om formidlingsprosjektet vi laget, er du velkommen til å ta kontakt. For, i år setter vi ikke ut informasjonsskiltene. Synes det blir feil å skryte av vipe og ørret i åkerbekk, når dette tilsynelatende ikke lenger er en flertallsholdning blant grunneierne. Det historisk-kulturelle landskapet, som rommer våre røtter, skal forties. Her fjernes fysiske kulturminner og - markører i raskt tempo. Og ved tuftene etter Ynglingekongenes gildehall, på kongssetet som styrte Kaupang-byen (i følge professor Dagfinn Skre, Kaupangundersøkelsen år 2000), ble det montert opp en stor høyspentmast. Forstå det den som kan.

På vei

Vi drar videre på vår vei. Vi har liten tid. Vi må gjøre en forandring. Vi må velge rett. 

Maten vi spiser påvirker ikke bare helsen vår, men også hvilken jord etterkommerne våre skal bo på og hvilket klimaregime de skal leve under... La oss også leve dette budskapet. Det betyr at vi lar det ligge til grunn for alle valg vi tar, små og store. Tenk: Er noe livsfientlig - så velg et annet alternativ. Velg livet, enkelt og greit:)

Motstandskampen

Vakre blomster og nytt liv titter fram om våren. Det hjelper godt, dette nære og skjønne. Hva ville livet vært, uten etstetikken i naturen? Vi har et større ansvar enn vi tar, ift naturverdiene og artsmangfoldet spesielt.

Jeg kjemper gjerne kampen for dette mangfoldet av arter, vanlige arter i kulturlandskapet er ikke lenger så vanlig. Mange er havnet på rødlisten. Det betyr at de er truet.

Dersom du ser rundt deg, forstår du godt hvorfor vipen og nattergalen f.eks. blir færre og færre. Mange har kanskje ennå ikke forstått noe annet enn at de store må få kjøre enda fortere - med ennå større redskap. Hvorfor?  Hva for? For mammon? For noen. Noe så simpelt.

Levende jord!

Nykalket og klar: Matjorda vår må tas vare på. 

- Kanskje ligger ikke alltid fasitsvaret i det etablerte.  Økt kvantum og effektivitet fører til at matjorda presses på bekostning av natur- og kulturverdier. 

Det er viktig forstå og dyrke de lokale kvalitetene som ligger i ethvert stedsspesifikt jordsmonn og kulturlandskap.  Levende jord er en del av et større bilde, der ny kunnskap om artsmangfoldet står helt sentralt.

Det er i stor grad menneskeskapte årsaker til at vi i dag ser at jordsmonnet reduseres i raskt tempo. FNs organisasjon for mat- og landbruk, FAO, anslår at hastigheten ved degradering av jord nå skjer 30-35 ganger raskere enn for bare noen tiår tilbake:

"Jorderosjon er den vanligste grunnen til forringelse av jord. Jorderosjon skjer ved at topplaget av jorda, som inneholder store mengder mikroorganismer og næringsstoffer, slites ned og forflyttes med vann til andre steder."

"Jorda er en ikke-fornybar og knapp ressurs. Jord verden over er ulikt sammensatt av mineraler, mikroorganismer, vann og gasser. Jord med god kvalitet vil gi større avlinger, ha bedre kapasitet til å ta imot regnvann og holde på karbon. Jordsmonn av god kvalitet forsvinner i dag raskt, og man anslår at å bygge opp bare et par centimeter med jord tar cirka 1000 år."

FNs internasjonale år for jordsmonn 2015 skal øke bevisstheten rundt viktigheten av bærekraftig forvaltning av jorda. Men, hva betyr dette? 

Jordbiologi vs jordkjemi: Understanding footprint

Økosystemet er et komplisert univers av levende organismer. Jorda er vårt viktigste livsmiddel. Biologien i jorda trenger ikke oss for å leve, men vi er avhengig av jorda. Vi må forstå dette.

Dumme bønder

Nationen 02.03.2015: "Økt produksjon har lenge blitt sett på som den naturlige måten å få en slutt på sultproblemene i verden." 

I samme artikkel leser jeg videre videre: "Det vi fortsatt ser, er en modell for matproduksjon som ikke kan motvirke forringing av matjorda og tap av biomangfold – og begge deler er essensielle goder, spesielt for framtidige generasjoner. Dagens modell må tenkes om igjen. Vi trenger et paradigmeskifte. Systemene for matproduksjon må være bærekraftige, inkluderende og motstandsdyktige, sier José Graziano da Silva, generaldirektør for FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO."

I artikkelen snakker generaldirektøren optimistisk om såkalt klimasmart landbruk: "en taktikk som skal gjøre matproduksjon mer tilpasningsdyktig og motstandsdyktig mot endringer i miljøet, og som samtidig skal minimere landbrukets skadelige effekter på miljø og klima." Det står også at han tidligere har uttalt i nationen.no "at småskalaproduksjon kommer til å bli viktigere for å sikre verdens befolkning mat."

Dum og dumme er et ord jeg lærte som liten, at vi ikke fikk bruke om folk. Som barn skrålte vi med svorsk akksent "dom som seier at andra er d....dom er d... dom". 
Men ordet dum eksisterer i det norske språket, og det er enkelte ganger det passer perfekt. På en selv, på andre. Selvinnsikt er ikke dumt å ha, ei heller selvkritikk. Jeg er selvkritisk, nesten i for stor grad. Til tider kan det kanskje virke bremsende. Men, det er muligens ikke så dumt å tenke litt ekstra gjennom årsaks- virkningsforholdene i det man holder på med, og er opptatt av:

Det er ikke bare mange av bøndene som er dumme, det er dessverre mange fler. Gamle syn og gammel kunnskap har i for stor grad fått prege og rasere kulturlandskap og -naturmangfold rundt oss alt for lenge. 

Landbruksdrift og - politikk der biproduktene blir, som det generaldirektør for FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO påpeker i Nationen, store tap i natur- og kulturverdier, er ut. 

Kilde: http://www.nationen.no/verden/faos-jose-graziano-da-silva-maten-vi-produserer-mat-pa-er-ikke-akseptabel/?share=8HdR965dod%2FCIblvlITC4k0JpDh6X7r7VGW5qRsTEvh2nXyjLWAxULgQa7tYGkPOzU4J1C%2FZF1C%2BNEFkNseCU9FQbccs0Czt23%2BzxZmAKeBee5HtqBHcjjcVEjeFtQcyzng9QETPda%2Fgu7cEVNUDnhZjQatyKdvZnB7exPYydxM%3D

Hvorfor ville

I disse dager, nok en gang, synger vår igjen sin sang. Vettløs og full av under. Bryter all vinter og kulde i sunder.... Det er vår, det er ubønnhørlig vår. Vinterens dvale er over.

SoMe

"Med Sosiale Medier menes kanaler eller plattformer som åpner for interaksjon mellom to eller flere brukere." 

Men, tenk å få bytte til dette fargefulle tegnebordet, når vi har behov for å stoppe opp i hverdagen: Å få nye impulser og ta del i et ekte fellesskap... "Stopp verden  - jeg vil av!" -lurer på hvordan det ville vært om denne klassikeren av en musikal, ble satt opp igjen...anno 2015: med rom for ettertanke, for å gjøre noe med oss. Kunst til å få oss til å stoppe litt opp. Nikke gjenkjennende, og leve inn og med, i barnlig flytende glede.

Ny Vår

Med fingrene tørre av torv, ønsker vi våren velkommen hos oss. Drivhuset er fylt opp, og uret innstilt på å passe og stelle, følge med og vokte - alle de mange bitte små plantene fram til de er utplantningsklare.

Dette er et spennende løp. For selv om disse første mange ukene foregår i et såkalt "kontrollert klima" (les: veksthus), er det værgudene  - med lys og kulde - som er motspilleren. Men akkurat som i teateret, er det viktig å være klar over at motspilleren er også din viktigste medspiller: Vi øver oss til kunsten på friland:)

Sporene

Vi setter spor. Der vi går. Der vi er. Et fotspor er som oftest borte kort tid etter det er satt. Det er en lettelse å vite.

Men spor kan også blir større, mer omfangsrike og dyptgripende med tiden. Som betydningen av et møte  - positivt eller negativt - med et menneske, som kan sette varige spor i deg, setter du også usynelige, varige spor og avtrykk i naturen. For naturen er grunnlaget. For alt liv. Enten vi vil, eller ei.

For en stund tilbake var det mye snakk om CO2 FOOTPRINT. Fotavtrykk altså. CO2 ble nok for krevende, spesielt for oss nordmenn som ligger i reiseteten. Ja, tenk at vi er det folkeslaget i verden som reiser mest. Det er jo flaut. Det er et direkte uttrykk for vår overveldende oljevelstand, eller higen etter lykke, om du vil. Vi ignorerer jo da fullstendig all kjent viten om klima, menneskeskapte endringer, isbjørndød og global oppvarming...

Jeg overvar forleden et foredrag, der en såkalt trendanalytiker la fram trender knyttet til reiselivet. Hun fulgte selv trenden helt ut, og vinklet det hele gjennom seg selv og sin familie. Er du med; som gjennomgående case for å fremme sitt budskap, tok hun  - som det i dag er svært vanlig å gjøre - utgangspunkt i seg og sitt:

Overskriften var at vi mennesker ønsket å være unike. Ferie og fritid (og bildene av dette) viser visstnok andre hvem vi er (eller rettere: hvem vi vil være).

Vedkommende ville visstnok også framstå unik, men hun så nok ikke selv at hennes liv var "likt" som alle andre i hennes målgruppe. På et av hennes foredragsbilder var det et collage fra alle feriene hun hadde hatt i 2014 - dvs på ett år. Og dette viste hun opp form av bilder fra 5-7 ulike ferier (jeg er selv så kjedelig, at jeg er glad om jeg får tatt ferie en gang i året, så jeg forstår kanskje ikke så mye av dette).

Blandt "ferieminnene" hennes var teambuildingen med jentegjengen, actionferien med barna, juleshopping med kjæresten i en av Europas vedtatte juleshoppingstorbyer, badeferien for familien i "syden", fjellferien på "familiehytta", skiferie i Kvitfjell (eller et liknende sted), den "kulturelle" ferien til "uoppdagede Thailand" osv. Hun forsøkte virkelig hardt å framstå som spennende og unik. Muligens klarer hun det første, men bare blandt sine likesinnede. Dem er det dessverre mange av, og de setter dype fotavtrykk i vår sårbare naturbalanse.

Jo, jeg flyr jeg også. Foredraget fant sted i Berlin. Det hører med til historien at dette var min andre flyreise på 8 år. Muligens er jeg ikke så spennende, men iforhold til flertallet  - er jeg nok ganske unik:)

Verdensborgeren er lokal

Tanker for et nytt år. Alt kommer fra en plass. Lokal tilhørighet er en viktig del av identiteten vår. Verdensborgerens identitet har stedsbundne røtter. Vi er verden. Og verden er lokal.