Vi setter spor. Der vi går. Der vi er. Et fotspor er som oftest borte kort tid etter det er satt. Det er en lettelse å vite.
Men spor kan også blir større, mer omfangsrike og dyptgripende med tiden. Som betydningen av et møte - positivt eller negativt - med et menneske, som kan sette varige spor i deg, setter du også usynelige, varige spor og avtrykk i naturen. For naturen er grunnlaget. For alt liv. Enten vi vil, eller ei.
For en stund tilbake var det mye snakk om CO2 FOOTPRINT. Fotavtrykk altså. CO2 ble nok for krevende, spesielt for oss nordmenn som ligger i reiseteten. Ja, tenk at vi er det folkeslaget i verden som reiser mest. Det er jo flaut. Det er et direkte uttrykk for vår overveldende oljevelstand, eller higen etter lykke, om du vil. Vi ignorerer jo da fullstendig all kjent viten om klima, menneskeskapte endringer, isbjørndød og global oppvarming...
Jeg overvar forleden et foredrag, der en såkalt trendanalytiker la fram trender knyttet til reiselivet. Hun fulgte selv trenden helt ut, og vinklet det hele gjennom seg selv og sin familie. Er du med; som gjennomgående case for å fremme sitt budskap, tok hun - som det i dag er svært vanlig å gjøre - utgangspunkt i seg og sitt:
Overskriften var at vi mennesker ønsket å være unike. Ferie og fritid (og bildene av dette) viser visstnok andre hvem vi er (eller rettere: hvem vi vil være).
Vedkommende ville visstnok også framstå unik, men hun så nok ikke selv at hennes liv var "likt" som alle andre i hennes målgruppe. På et av hennes foredragsbilder var det et collage fra alle feriene hun hadde hatt i 2014 - dvs på ett år. Og dette viste hun opp form av bilder fra 5-7 ulike ferier (jeg er selv så kjedelig, at jeg er glad om jeg får tatt ferie en gang i året, så jeg forstår kanskje ikke så mye av dette).
Blandt "ferieminnene" hennes var teambuildingen med jentegjengen, actionferien med barna, juleshopping med kjæresten i en av Europas vedtatte juleshoppingstorbyer, badeferien for familien i "syden", fjellferien på "familiehytta", skiferie i Kvitfjell (eller et liknende sted), den "kulturelle" ferien til "uoppdagede Thailand" osv. Hun forsøkte virkelig hardt å framstå som spennende og unik. Muligens klarer hun det første, men bare blandt sine likesinnede. Dem er det dessverre mange av, og de setter dype fotavtrykk i vår sårbare naturbalanse.
Jo, jeg flyr jeg også. Foredraget fant sted i Berlin. Det hører med til historien at dette var min andre flyreise på 8 år. Muligens er jeg ikke så spennende, men iforhold til flertallet - er jeg nok ganske unik:)
