Fristelsene er så mange og verden er så stor. For lille meg er jorden ennå mor. Men mor kan være sliten, og stemmen blir så svak. Kunne du høre henne hviske om vi kunne ta i et tak... For i tiden vi nå lever, er store tanker tett; her er framdrift preget av dem som konstant er mett. Politikk og deres stemmer, gjør framtidsfrykt komplett. Måtte mor og verden alltid kunne være ett...
La oss ta vare på tiden mens vi har den - og ta vare på naturen og naturgrunnlaget som vi alle er en del av - og alt liv er avhengig av. For våre barn?
