I forbindelse med verdens miljødag 5. juni, ble jeg tildelt Larvik Venstres Miljøpris. Prisoverrekkelsen fant sted i skolehagen her hjemme, på gården den 22. juni.
Igjen fikk jeg muligheten til å ta med meg fine folk inn i markedshagen. Markedshagen ja, opprettet i 2015, med 10-års jubileum i fjor, den leverer! Så mye mer enn grønnsakene vi høster der!
Jeg husker fra studietiden i England, da jeg ble introdusert for prosjektet som den britiske kunstneren, filmskaperen og aktivisten Derek Jarman skapte rundt hytten sin, Prospect Village, i Dungeness på kysten av Kent. Dette stedet ble for meg et svært viktig møte, et sted jeg vendte tilbake til gjennom de tre årene jeg bodde der.
I motsetning til den tradisjonelle ideen om hagen som et privat og beskyttet tilfluktssted fra verden, brukte Jarman sin hage til å rette søkelyset mot samfunnet, eksistensielle spørsmål, tid og betydningen av estetikk. LIkeledes, i forhold til den tradisjonelle markedshage-rollen, det vil si å være en arena for småskala produksjon tilpasset et marked, kan vi altså se og forstå markedshagen som så mye mer.
Markedshagen her er som en metafor. Den er et fristed og refleksjonsgrunnlag, med meningsfull estetikk, som et levende organisk laboratorium og sist men ikke minst, selve symbolet på bærekraftig beredskap.
Slik blir også vår hage en feiring av livskraft, et sted der vekstene og naturens egen livssyklus insisterer på å fryse tiden, ignorere omverdenen og sette nærheten til naturgrunnlaget, og det å leve i nuet, først.
For meg handler historien til markedshagen derfor om så mye mer enn bare sorter og sådatoer. Her kan vi bøye oss ned, sette oss på huk, lukke øynene og lytte til stillheten, lukte på jorda, smake på vekstene og snakke om det usynlige samspillet som gjør markedshagen til så mye mer enn bare en blomstrende grønnsakshage...
Å besøke markedshagen med slike"nye øyne" handler derfor om å flytte blikket fra det rene produksjonsperspektivet, der volum og økonomi er styrende drivkraft, over til de små levende detaljene og de sirkulære systemene... til livsprosessene, selve kjernen av livet som ligger i energiomsetningen av solas evige kraft. Til jordsmonnet, med mikrolivet, komposten, soppmyselet og meitemarken.
Vi beundrer skjønnheten i samplantingen og anerkjenner et biologisk mangfold representertert i hvordan ugress og fjorårets vekster noen ganger får stå fordi det tiltrekker nyttedyr, eller hvordan blomsterstriper rammer inn grønnsaksbedene.
Alt dette, og mere til, får plass når vi trer inn i en sone av frossen tid, en hage av framtid og fortid.
