Dette bildet er fra en vestlandstur i mai dette året, da vi var invitert til Haugesund i konfirmasjon. Emil og Per Nikolai strekker litt på bena, i forbindelse med et stopp før vi kjører videre i bil over fjellet. Tiden raser av sted. Det er vel en vanlig opplevelse hos oss som har små barn. Vi ser tiden på en ny måte i barna. Hvor kort tid den har, barndommens "evighet"!
Utstillingen på Gurisenteret på Smøla ble ferdigstilt vår/sommer 2009. Fotografiet er fra åpningen av utstillingen. Vi høstet mange positive tilbakemeldinger, både fra oppdragsgiver og fra publikum. Utstillingen balanserer innhold og estetikk slik at historiene er i fokus. Utstillingsarkitekt Jørn Refsnæs gjorde som vanlig en fabelaktig jobb. Firmaet vårt, Skírnir as, hadde total entreprise på jobben, der Per var prosjektleder og jeg var Art-director. Manuskript og dreiebok var det som vanlig Per og jeg som utarbeidet, med god støtte fra Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Vi er så heldige! Tenk å kunne følge årstidene så nært. Ubønnhørlig nærmer høsten seg. Vi høster epler, rosmarin og timian. I drivhuset har tomatplantene sluttet å bære frukt, bare paprikaen står igjen og godgjør seg. Snart må vi plukke de siste grønne. Emil elsker paprika.
Kan vi undre oss over livet, som en toåring ser alt med nye øyne? Som voksne har vi lært å se, vi forstår. Hva betyr vel egentlig det? Vi ser ikke, vi ekskluderer, vi utelukker og vi antar. Uten å egentlig se det vi ser. Tenk selv, hvor mange år har vi ikke stadig blitt tillært og avlært, bortlært og utlært. Er det å lære, lærer vi?
Leiligheten på Majorstua er solgt: Midt i innspurten av utstillingsprosjektet i det nye Lierne Nasjonalparksenter, selger vi leiligheten i Oslo. I retroperspektiv ser vi på dette året som et overveldende og begivenhetsrikt år!
- Vi fullfører et av våre beste utstillingsprosjekter (Lierne), etter over to års arbeid.
- Vi forlater "livsverk" (Per's Hybris) og karrierer i Oslo.
- Vi flytter fra Majorstue-leilighet til enebolig i landlige omgivelser:)
- Vi stifter nytt aksjeselskap, oppkalt etter Skiringssalguden Frøy's gode sendebud og hjelper: Skírnir.
- Vi reiser på 4 ukers tur til Italia.
- Vi blir gårdbrukere og pusser opp hus.
- Vi skal bli foreldre (Emil Nikolai blir født 28. mars 2008).
På gjengrodde stier. Vi tenker på å lage film og utstilling når vi turnerer dette området. Her har folk engang levd, og vi undres på hva som gjør at dette ikke lenger går. Slike tanker kommer lett når vær og sommer er fantastisk.
Her, langs kysten i Nordland, er det naturen som legger premissene for menneskene. Mektig og storslagen hever den seg over oss, sjarmerer og lokker oss. Vi lar oss forføre og rive med. 
Som et senter for politisk makt, hadde Venezia stor innflytelse på kunsten i renessansen. Vi ser hvordan malerier av Tizian, malt på oppdrag av venezianske oppdragsgivere, ofte framstår med mer selvstendige motiver enn før, da kunsten gjerne kunne ta utgangspunkt i en litterære tekst eller myte. 
Kunst og næringsliv før og nå. Medici familiens kunstsamling er unik, og Uffizi palasset fascinerer. Uffizi betyr kontor, og bygget ble oppført av Giorgio Vasari på oppdrag av Cosimo l de' Medici som familiens administrasjonskontor. Her ble kunstsamlingen lagret, og etterhvert ble dette et av verdens første museer.
Fotograf Richard Avedon, en av verdens mest berømte motefotografer, døde nå i vinter. Han var en av de store, som bl.a. Irving Penn, Henri Cartier Bresson og Helmot Newton. Forbilder som nå alle er gått bort.
Et Naturum er et besøks- og informasjonssenter i naturen. I forbindelse med arbeidet for Lierne Nasjonalparksenter, var utstillingsarkitekt Jørn Refsnæs, Per Nikolai og meg selv med oppdragsgiver, som kom med buss fra Nord-Trøndelag. Selv kjørte vi bil fra Oslo.
På vei hjem fra Tyskland reiste vi innom Skagen, hvor vi overnattet. Ofte blir våre reiser litt omfattende, og preget av litt impuls. Kanskje er det oss, kanskje er det vår reisemåte. Vi reiser sjelden med fly, og bruker heller "tiden det tar". Du skal kjenne reisen, på hele deg. Begrepet dannelsesreiser bør kanskje innføres igjen.
Karljohansgate i Oslo. Hver dag. Fra kontoret på Stortorget, gjennom Slottsparken. På vei til eller fra leiligheten på Majorstua. Med ideer og løsninger til utstillinger og filmer. På kveldstid og i helgene innimellom skrev vi på avisartikler, prosjektoppgaver og dokumentarfilmprosjektene for NRK1: "Livet på Lio" (2004), "Dei som lever av havet" (2005) og "Trua på ein draum" (2008). Vi jobbet mye. Slik er det ennå. Vi elsker det.
"Ingen 9 til 4 jobb" var tittelen på det første intervjuet jeg skrev. Tror det var på barneskolen. Jeg intervjuet far. Husker at jeg med ung iver var opptatt med å få fram at han jobbet mye mer enn noen annen jeg visste om. Og at landbruket krevde en innsats og motivasjon som kanskje andre yrker ikke er i nærheten av. Jeg mener han brukte det "å ha et kall" som et bilde på hvorfor han hadde valgt som han gjorde.
Et travelt år! Hovedutstillingen på Eidsvoll 1814 var totalt på 600 kvadratmeter. Jeg var Art Director og ansvarlig for utstillingens design og prosjektledelse "i kulissene". Lærerikt, men også slitsomt. Det var et stort team, en stor jobb. I Hybris, firmaet som vi jobbet i den gang, ble det mange sene kvelder med Eidsvoll 1814 jobbing for Per Nikolai og undertegnede, samtidig som jeg studerte ved Master of management på BI.
Gå utenom, Peer!
Good morning Sunshine!
Oslo er best når folk er reist på ferie. Gatene er tomme, og påskesola har begynt å varme. Noen kafeer er stengt, men Falsen holdt stand denne dagen. Egentlig hadde vi det travelt med å pusse opp den nye leiligheten vår på Majorstuen, så jeg vet ikke hvordan vi havnet her... 
V&A til inspirasjon.
Sommerbilen vår, morfars Mercedes. 
