Kan vi undre oss over livet, som en toåring ser alt med nye øyne? Som voksne har vi lært å se, vi forstår. Hva betyr vel egentlig det? Vi ser ikke, vi ekskluderer, vi utelukker og vi antar. Uten å egentlig se det vi ser. Tenk selv, hvor mange år har vi ikke stadig blitt tillært og avlært, bortlært og utlært. Er det å lære, lærer vi?"...og så skal man forlate det" (sitat fra skissebok/notater tilhørende Edvard Munch)
